En visjon om åpenhet rundt PTSD

Jeg startet en snapkanal i slutten av mai 2020. Visjonen min var å øke åpenhet og kunnskap om Post Traumatic Stress Dissorder (heretter kaldt PTSD).

Jeg fikk selv diagnosen i 2017, etter å ha slitt i mange år, 37 år faktisk. Jeg fikk diagnosen complex PTSD (heretter kalt C-PTSD), eller på norsk kompleks PTSD. Dette er, veldig kortfortalt, en «forsterket» type PTSD, og som involverer barndomstraumer. C-PTSD er ikke inne i ICD-10 før i 2022, som da vil være ICD-11, men det er allikevel en diagnose som blir mye omtalt, og brukt. ICD-10 er en av diagnoseoversiktene som brukes av det offentlige i dag, og står for International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, ofte forkortet ICD, og 10 er tallet som oppgir hvilken utgave vi har kommet til.

Jeg brukte år på å tørre åpne meg for noen behandler i form av en psykolog. Det tok meg år å åpne meg om barndomstraumene som jeg hadde blitt utsatt for. Selv visste jeg ikke hva PTSD egentlig var. På den tiden trodde jeg det var noe bare de som har vært i krig hadde.

Jeg hadde sett noen filmer om soldater som var sinte, gikk i søvne, og slike ting. Hele livet har jeg følt meg feil, malplassert, og uverdig et liv. Ofte gikk jeg mye på «tomgang» på grunn av lite søvn, og et ekstremt stressnivå. Jeg hadde mye mareritt, mareritt om spesifikke hendelser, men også om ting som ikke har skjedd, men likevel gir meg samme følelsen. Dette resulterte i at jeg til tider led av ekstrem utmattelse. Alltid har jeg jobbet intenst for å være god nok, OG for å holde traumene unna min bevissthet.

Jeg fikk i 2017/18 tak i alle papirer, dokumenter fra min oppvekst, og jeg satt da med over 400 dokumenter fra barnevern, helsesøstre, skole og så videre. Takket være arbeidet til en pro bono advokat fikk jeg etter hvert erstatning fra oppvekstkommunen i 2018. Det var først da min egentlige prosess/bearbeidelse virkelig begynte. Sinnet mot de «skyldige» som hadde påført meg en slik diagnose, og sinnet mot de som aldri grep inn, skylte over meg som ukontrollerbare bølger. I etterkant ble det avisoppslag der kommunen ba om unnskyldning, og saken min kom fram i lyset. Flere henvendte seg til meg, og ville også konfrontere sine respektive kommuner angående overgrep som det ikke hadde blitt gjort noe med. Det var på denne tiden jeg var på et sted i prosessen min hvor jeg virkelig begynte å få mer innsikt i hva PTSD egentlig er.

Jeg begynte å se meg om etter en støttegruppe for PTSD, og fant Facebook siden til Landsforeningen for PTSD, men det var også alt jeg fant. jeg så at Snapchat var en plattform som hadde kanaler for det meste, ME, Diabetes og så videre, men jeg hadde til gode og finne en om PTSD. Noen grupper har psykisk helse som tema, men da er rekkevidden stor, og omfatter alt fra ADHD til rusmisbruk og lignende, altså grupper for mennesker med blandede utfordringer. Jeg ville ha en egen spesifikk gruppe som ikke omhandlet noen andre lidelser enn akkurat PTSD og C-PTSD.

Jeg etterlyste interessen på nevnte støttegruppe for PTSD på Facebook, og fikk med meg noen mennesker som også denne har denne lidelsen, til å være med å starte opp dette. En er spesialsykepleier innen rusproblematikk, en annen er snart ferdig ruskonsulent, og selv har jeg jobbet 20 år i helsevesen, og gått sykepleien. Innen kort tid fikk vi også med sosionom, EQ-terapeut, snekker, gårdsarbeider, noen var ufør, og det viste seg fort at dette er en lidelse som kan ramme hvem som helst, uavhengig av arbeidssituasjon eller sosialt ståsted. PTSD er en lidelse som rammer ALLE. Siden vi begynte arbeidet med å holde kanalen i drift har det nå gått litt over et halvt år. Vi er nå en «stab» på ti til tolv personer som har hver sin dag på kanalen, og forteller om hvordan livene våre er, hvordan vi møter diverse utfordringer, og hvordan denne lidelsen setter sitt preg på vårt dagligliv. Alle er forskjellige, står på forskjellige steder i behandlingsprosessen, og vi kommer fra hele landet, og viser tydelig at PTSD er en lidelse som ikke vises på Utsiden. Vi iverksatte fra første stund inn regler for å være en representant for kanalen som omfatter blandt annet at selv om flere av oss har helsefaglig bakgrunn er vi ikke en profesjonell etat, og at det daglig henvises til Mental Helse sitt hjelpenummer. Vi deler våre erfaringer angående innleggelser, hvordan vi opplever det å snakke med nevnte hjelpetelefon, hvordan be om hjelp, erfaringer med forskjellige typer behandling, tips til bøker, måter å være mer mentalt her og nå, noe som ofte kan være en utfordring med denne lidelsen, hvordan vi klarer hverdagen, hva kan hjelpe mot flashbacks og triggere, og lista bare fortsetter. Vloggeren (personen som har kanalen den aktuelle dagen) deler altså sine egne erfaringer og råd om hvordan man lever best mulig med de utfordringene som følger med det å ha PTSD. Nå, etter et halvt år, har vi ca 800 følgere, noe som i og for seg er vanskelig å telle eksakt da antall følgere ikke står i «feeden», men sist det ble gjort en manuell telling var det over 600 følgere, og vi legger til alt fra fem til tyve hver dag. Dette er mennesker med PTSD, pårørende, mennesker innen helseyrker som er interessert i å se hva hverdagen vår består av utenfor et kontoret eller institusjonen deres. Vi får daglig mange tilbakemeldinger fra følgerne våre, det være seg mennesker som har fått diagnosen, barnevernsansatte, politi, pårørende som lever med noen som har PTSD, ja alle mulige ennesker som på en eller annen måte har blitt berørt av denne lidelsen. Vi som vloggere blir svært motiverte av tilbakemeldingene vi får inn, og det har blitt klart for oss at arbeidet vi har gjort med denne kanalen har vært direkte livreddende i noen tilfeller. Folk generelt har fått mer kunnskap omPTSD som lidelse, og noe som for oss kan sees på som viktigst av alt er at mange sier at de ikke føler seg alene med lidelsen sin lengre. PTSD kan i seg selv være en grusomt ensom og isolerende lidelse.

Nedenfor er noen av tilbakemeldingene vi har fått inn.

«Æ har blitt mer åpen, lært så mye og familien min forstår så mye mer takket være Gunnar sine dager med faglig forklaringer av «PTSD hjernen» (Linda)

«Heia. Den ene datter mi ble medlem og si ho forstår så mye mer nå. Takket være dereklarte jeg i dag å få hjelp til å søke meg inn på DPS. Jeg er 52 år og har jobbet i forsvaret hele livet. Håper jeg får hjelp. Dere må fortsette denne kanalen, skulle ønske den fantes for 10 år siden» (Anonym)

«Ekstremt verdifull og trygt fellesskap her med dere, takk for åpenheten deres» ( Anonym, pårørende)

«Fikk diagnosen i 2015, og først no, etter å ha fulgt dåkker noen uker, skjønne æ at æ må seriøst få hjelp. Som dåkker alle si, det e ingen skam å få hjelp. Æ føle skam, men vil ikkjeha det sånn mer. Takk for at dåkker vise at selvom man har samme diagnose, så kan ptsd ramme alle. Og man ser det ikkje på noen av dåkker… Så æ skjønne at både butikkdama, sjefen eller kem som helst faktisk kan ha det uten at det lyse ptsd… Kanskje det ikkje vises på mæ heller da…» (Anonym)

«Hei… så godt men likevel så vondt å se hvor mange vi egentlig er som sliter med det samme… Hvor like vi på mange måter er…. jeg er ikke alene mer…» (Anonym)

«Hei! Jeg følger dere og er pårørende ifht PTSD. Fantastisk gruppe som gir innput som gjør at jeg forstår min kone mer nå. Hun fikk diagnosen for 5-6 uker siden og vi kunne ikke vært mer takknemlige for denne snappen. » (Anonym)

«I dag ble jeg motivert til å komme meg ut av senga, i dusjen og ut i skogen takket være deg! Når du snakker på dine skogsturer med hunden, er det som om vi går sammen. TAKK»

Vi samler tilbakemeldinger på ei facebook side vi har som er for oss som vlogger på kanalen. Det er mange mange flere, men å kopiere alle lar seg ikke gjøre. Poenget er at vi har klart å hjelpe noen ved å ta de med i vår hverdag, tørre være åpne om noe av det innerste mørke vi bærer med oss i livet. Noe av det vi snakker om på kanalen kan oppfattes triggende, og da legger vi ut et triggervarsel slik at følgerne er forberedt på dette, og kan «sveipe forbi» det aktuelle temaet. Vi snakker ALDRI negativt om hverken barnevern eller politi, men fremmer at folk skal tørre be om hjelp fra disse instansene, selv om det er mange negative myter og historier om de. Noen av oss har jo dårlige erfaringer med noen av instansene vi har rundt oss, men vi ønsker å heve tilliten til instansene da det er så viktig at man tør å bruke de når det trengs. Vi ønsker en viss kvalitet på vloggerne som skal være hos oss, og det innebærer å motivere til å melde/søke div hjelp, fremfor å skremme med negative historier eller erfaringer man eventuelt måtte ha med seg. Vår mening er at helsevesen, barnevern og lignende gjør sitt aller beste, og som tidligere nevnt, man skal be om hjelp slik alle vi har måttet gjøre på noe tidspunkt, selv om det for min egen del tok en årrekke å komme til det punktet hvor jeg klarte å gjøre det. Dersom du, eller noen du kjenner, har en PTSD diagnose, eller er berørt av noen som har det, og søker et fellesskap hvor du kan søke etter erfaringer fra mennesker med denne lidelsen, tips å råd til hverdagslige utfordringer, eller bare ikke vil sitte med lidelsen alene, så er du hjertelig velkommen til å følge oss. I takt med veksten vi har hatt den siste tiden, har vi profilert oss både på Facebook og Instagram i tillegg til hovedplatformen som ligger på Snapchat.

Hjertelig velkommen skal du være!

Facebook: PTSD Hverdagen

Instagram: ptsd_hverdagen

Snapchat: ptsdmafiaenp20