Hva er kompleks PTSD?
Mange har både hørt om og vet hva diagnosen Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er. Men veldig få har hørt om eller vet hva diagnosen kompleks Posttraumatisk stresslidelse (kompleks PTSD) innebærer.
Kompleks PTSD er spesielt uttalt for mennesker som har vært utsatt for alvorlige relasjonstraumer som barn, og brukes om personer som i tillegg til andre kriterier for PTSD har utviklet et negativt selvkonsept, som har store problemer med humørregulering, og som i tillegg har vedvarende vanskeligheter med å opprettholde relasjoner og nærhet til andre (https://www.ptsdnor.no/ptsd-vold-og-overgrep/).
Kan årsaken til kunnskapsmangelen om kompleks PTSD være at disse personene i utgangspunktet representerer en gruppe med meget kompliserte og marginaliserte liv? Men nå nylig er endelig kompleks PTSD tatt inn som en egen diagnose i den nyeste versjonen av diagnosesystemet ICD-11 (https://www.nkvts.no/aktuelt/hva-er-kompleks-posttraumatisk-stresslidelse/).
Venstre bilde viser en frisk og naturlig utviklet barnehjerne. Høyre bilde viser hvordan enkelte deler av hjernen har blitt underutviklet på grunn av traumer. (Foto: Kaja Næss Johannessen)
Ny nevrobiologisk forskning viser via MR-bilder hvordan erfaringer som preges av fysisk eller psykisk vold og stadig frykt i barndommen viser fysiologiske endringer i hjernen ved å bygger opp sterke fryktsentre. Dette medfører at hjernesentrene for bl.a. konsentrasjon, impulskontroll, konsekvensforståelse og evne til selvregulering blir svake og underutviklet (https://www.forskningsdagene.no/artikler/traumer-setter-biologiske-spor!t-3426).
Konsekvensene blir derfor at personen får manglende grunnleggende trygghetsfølelse, og utvikler lav tillit til andre mennesker. Dette igjen medfører relasjonelle og sosiale vansker, og personen oppnår derved ikke de rette forutsetningene for å få et godt liv som voksen. Derfor regnes kompleks PTSD som den mest alvorlige varianten av PTSD og er veldig vanskelig å behandle.
Ofte får disse pasientene diagnoser som f.eks. angst og depresjon, og blir behandlet for dette. Den underliggende årsaken til diagnosene forblir ubehandlet, og symptomene og plagene kan derfor raskt komme tilbake igjen.
Kan den negative utviklingen reverseres?
Selv om utviklingen av hjernen skjer i barndommen, så er hjernen også plastisk, d.v.s. foranderlig igjennom hele livet. Derved burde enkelte hjernestrukturer i voksen alder og under de rette forutsetningene, også kunne endres.
Psykisk smerte er verre en fysisk smerte, og psykisk vold er mer skadelig enn fysisk vold! Dette gir seg utslag på den nasjonale dødsårsakstatistikken for 2017 med 593 selvmord (http://statistikkbank.fhi.no/dar/), og 25 registrerte dødsfall knyttet til drap for 2017 (https://www.politiet.no/globalassets/04-aktuelt-tall-og-fakta/drap/drapsoversikt-kripos-2017.pdf).
Derfor tenker jeg at det er viktig å utvikle mer kunnskap for økt forståelse for denne psykiske lidelsen og problematikken som denne gruppen sliter med.
Et forslag til behandlingsprogram kan være å fokusere på å styrke selvbildet ved å gi pasientene økt trygghetsfølelse og tillit til andre mennesker, noe som igjen kan bedre personens relasjoner til andre, og derved bidra til et bedre liv.
Forfatter: Helene Spangelo-Svalheim, helseviter i helsefremmende arbeid og psykisk helse og medlem i Landsforeningen for PTSD