På Dagsnytt 18 11. oktober sier Høyres Heidi Nordby Lunde at ar 70% av unge AAP-mottagere «ikke alvorlig sykdom som begrunnelse, de har psykiske lidelser (…)». Som flere har påpekt: psykiske lidelser kan være alvorlig sykdom.

I det siste har det skjedd to innstramminger i reglene for den midlertidige ytelsen Arbeidsavklaringspenger. Den ene er at nye AAP-mottagere nå kan få ytelsen i maks tre år. Den andre er at regjeringen vil kutte minstesatsen for unge AAP-mottagere under 25 år, til 130 000 kroner per år. Begge innstrammingene rammer mange pasientgrupper hardt, deriblant traumepasienter.

Regjeringens mantra er at det skal lønne seg å jobbe. Og la det være helt klart: det lønner seg å jobbe – å falle utenfor arbeidslivet har ikke bare økonomiske konsekvenser, men også sosiale og eksistensielle. At det finnes folk som misbruker systemet, er ingen grunn til å straffe syke mennesker som faktisk har rett på anstendige ytelser.

Først om kutt i ytelsene: Et liv med PTSD, er et kaotisk og uforutsigbart liv. Mange sliter med store søvnproblemer og mareritt, som går alvorlig utover yteevnen om dagen. Flashbacks, angst og dissosiasjon kan oppstå nærmest uten forvarsel, og spise opp dagen og kreftene. Mange traumatiserte mennesker, særlig med kompleks PTSD, sliter også med følelsesregulering, kroppslige plager, relasjonsproblemer også videre. Og mange har tilleggsdiagnoser. En svært mager økonomi, vil gjøre en kaotisk tilværelse enda vanskeligere, og i verste fall spenne ben for tilfriskning. Utgifter til behandling og medisiner er naturlig nok høyere enn hos den friske befolkningen.

Når det gjelder treårsregelen: PTSD kan gå over etter et par år, eller det kan ta lang tid å behandle. Ikke minst gjelder dette barndomstraumer: et som tok lang tid å rive ned, kan ta lang tid å bygge opp. Men også alvorlige sjokk i voksen alder kan skape svært kompliserte floker. Mange går i årevis i systemet uten å få PTSD-diagnosen – men kan bli diagnostisert med for eksempel uspesifisert angstlidelse, depresjon eller rusmisbsruk, uten at PTSD-en blir adressert. Hvis man ikke er så heldig at PTSD brenner ut av seg selv, trenger man målrettet behandling, som i seg selv kan ta tid, og diagnosen kan være på plass.

Regjeringen ønsker å få flest mulig i jobb. Det er et aktverdig mål. Arbeid holder samfunnet i gang, og bidrar til helse og mening for den enkelte. Men da trenger man tid, og en økonomisk situasjon, som tilrettelegger for å bli frisk, og for å prøve seg gradvis i arbeidslivet.

 

Sykdom er ikke et valg. Traumer er ikke et valg. Å tilrettelegge for at syke mennesker kan bli friske, fremfor sykere, er et valg – og det valget kan politikerne ta.

 

Maria Kjos Fonn

Talsperson, Landsforeningen for PTSD