LMSO-Fagdag 2019: Hjernen og traumer
Seminaret ble åpnet av Fabian Stang, tidligere ordfører i Oslo, som ønsket alle velkommen. Stang understreket viktigheten av denne type arrangementer med fokus på fagkunnskap, særlig psykiatri. Det ble minnet om viktigheten at det settes inn nok ressurser, og han trakk også frem viktigheten at menn engasjerer seg i saker om vold og overgrep.
Dag Nordanger, professor og psykologspesialist, redegjorde for hjerneforskning, blant annet hvordan hjernen tilpasser seg de faktiske forhold, altså til den virkelighet man lever i. Det er kjent at traumer er skadelig, blant annet fordi de forstyrrer en normal utvikling. Han mente derfor at hjerneforskningen bør fokusere på at man ikke har fått en normal utvikling, mer enn å snakket om å reparere skade. Sentralt er å dekke grunnleggende behov, som omsorg, kjærlighet, nærhet mm. Barn som lever sammen med overgriper vil leve i et utviklingshemmende miljø. Han fremhevet at musikk kan være en god terapiform, og viktigheten av nærhet og omsorg. Nordanger hadde også et positivt budskap; det er mindre vold nå, selv om den grove volden holder seg stabilt, så det nytter å kjempe mot vold og overgrep.
Tredje foreleser var Siri Kristine Engstad, som fortalte om sine egne livserfaringer etter seksuelle overgrep, blant annet møte med helsevesenet. Hun har hatt en svært vanskelig barndom, og opplevde å ikke få riktig medisinsk hjelp. Engstad fortalte hvordan det var å være enkeltmenneske i møte med diagnoser og medisinering, som hun følte ikke hjalp. Hun fortalte at for henne fungerte ikke medisinering og samtaleterapi, så hun valgte å stanse med medisiner og finne sine egne mestringsstrategier.
Så fortalte Svein Schøgren i Utsattmann.no om sitt liv etter seksuelle overgrep i et religiøst samfunn. Han fortalte om skyld, skam tabu mm, og om hans vei tilbake til livet. Han hadde hatt veldig god nytte av å snakke om det som hadde skjedd, se at at han ikke var alene, støtte fra andre, og for han hadde samtale/samtalebehandling vært viktig. Schøgren mener at åpenhet er viktig, å snakke og dele, og at dette vil kunne hjelpe mange i samme situasjon. Dette hadde hjulpet han, og han har i dag et godt liv.
Helene Flood Aakvaag, psykolog og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), redegjorde for følelser som skam etter vold og overgrep. Hun forklarte hvorfor man har slike følelser, hva som skjer når man har slike følelser, hva forskningen viser osv. Det er for eksempel kjent at vold i barndommen ofte kan medføre økt risiko for helseplager som voksen. Aakvaag oppsummerte som følger: skamfølelse er relativt vanlig etter vold og overgrep, skamfølelse kan føre til helseplager, skamfølelse er biologisk sett en nyttig reaksjon, det er vanlig å bli møtt med negative reaksjoner ti skamfølelse, og skamfølelse er en naturlig forsvarsmekanisme.
Etter dette fortalte Liv Fevang om sine erfaringer etter vold og overgrep i barndommen. Hun har hatt vansker med å føle egen kropp. For henne ble barna viktige redningsbøyer. Hun mener at det går an å få et godt liv etter vold, man må aldri gi opp og det er viktig å støtte hverandre.
Foto og tekst fra Landsforeningen for PTSD