Hendelser slik som masseskytingen i Oslo sentrum natt til lørdag 25. juni påvirker oss alle, men de som ble berørt enten som utsatte, øyevitner, pårørende eller etterlatt vil bli påvirket i en mye større grad.

foto: unsplash.com

En situasjon hvor man opplever en trussel mot sitt eget/andres liv eller helse kan vi beskrive som en traumatisk hendelse som er potensielt traumatiserende å oppleve. Begrepet potensielt er viktig i denne sammenheng fordi langt ifra alle som opplever en traumatisk hendelse av et slag utvikler senvirkninger som kan føre til behov for behandling. Man antar at omkring ti prosent av personer som opplever en slik terrorhandling kan utvikle posttraumatisk stresslidelse over tid.

Hva kan en reaksjon på traumatiske hendelser være? 

Når vi føler intens redsel kommer det oftest også en kroppslig fryktreaksjon og vi kan dele denne inn i tre handlingsmønstre; flykt, kjemp eller frys/spill død. Hjertet hamrer, pusten sitter høyt og vi er i beredskap – vi vil overleve. Når vi har opplevd noe slikt vil både kroppen og hodet selvsagt huske det og vi kan bli redde for at noe lignende skal skje igjen. 

I tiden etter kan man oppleve at:

  • Kroppen blir gående i beredskapsmodus og man har en høy indre spenning
  • De indre bildene fra hendelsen spilles om og om igjen uten at man har kontroll på avspillingen
  • Man ønsker å unngå steder eller aktiviteter som kan minne om hendelsen
  • Man tenker at verden er et utrygt sted og at ting ikke kommer til å føles bedre noen gang

Det er viktig å få psykososial støtte og oppfølging når man har blitt berørt av en slik terrorhendelse og Oslo kommune har en døgnåpen sosial og ambulant akuttjeneste.

Hva kan jeg gjøre for å hjelpe?

  • Forsøk å verne den berørte mot tilleggsbelastninger og stress
  • Sørge for at den berørte får sosial støtte
  • Skap trygghet, ro og lytt til bekymringer
  • Sørg for praktisk hjelp ved behov
  • Støtt oppom gode måter å mestre situasjonen på

Om man allerede har PTSD-symptomer etter tidligere traumatiske opplevelser kan hendelser som masseskytingen forverre symptomene i en tid. Da er det viktig å ha noen å snakke med (profesjonell eller ikke) og en god forståelse av hva som kan hjelpe akkurat deg gjennom denne vanskelige tiden. Noen for eksempel synes at kognitive teknikker kan hjelpe mens andre kan ha et behov for å holde seg opptatt eller reise ut av byen.

Det finnes også mange chattetjenester og krisetelefoner hvor du kan få en nøytral person å snakke med, for eksempel: 

Mental Helse: 116 123

Kirkens SOS: 22 40 00 40

Se utdypende oversikt over chattetjenester, hjelpetelefoner og nettsteder.

Kilder: 

Skrevet av: Ina Bekkevold-Jernberg,

styremedlem i Landsforeningen PTSD