PTSD, vold og overgrep
PTSD OG VOLD/OVERGREP
- PTSD etter vold og overgrep
Det er dessverre ikke uvanlig at fornærmede og etterlatte i saker med vold eller overgrep har PTSD. Som fornærmet/etterlatt kan man ha rettigheter i en straffesak, eventuelt en rettssak, og det kan være aktuelt å søke om kompensasjon for skader/tap (erstatning).
- Politianmeldelse
Den enkelte må selv bestemme om man vil politianmelde straffbare forhold. Argumenter for å politianmelde er blant annet å stanse den straffbare handlingen, plassere ansvar, anmeldelse er for enkelte et viktig ledd i en medisinsk prosess, forhindre at tilsvarende skal skje med andre mv. Politianmeldelse er også normalt et vilkår for å kunne få voldsoffererstatning.
- Rettigheter i straffesak
Fornærmede som anmelder et straffbart forhold vil ofte ha en rekke rettigheter, avhengig av type sak osv. Fornærmede kan ha rett til voldsalarm, besøksforbud, innsyn i politidokumenter, rett til informasjon fra politiet, utredning skadesituasjon, klagerett mm. Dersom man har rett til bistandsadvokat vil advokaten følge opp sine klienters rettigheter. Det er også mulig å få hjelp ved Dixi, SMI, krisesentre, JURK mfl.
- Erstatningssak i straffesak
Hvis straffesaken oversendes domstolene kan fornærmede fremsette erstatningskrav mot de(n) tiltalte. Dersom man har bistandsadvokat vil denne hjelpe med å fremsette krav. I andre saker kan man få hjelp av politiadvokaten/statsadvokaten.
- Voldsoffererstatning
De som påføres PTSD som følge av straffbar handling kan ha rett til voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning.
Det er visse vilkår som må være oppfylt for å få voldsoffererstatning:
– Geografisk: Som hovedregel må voldshandlingen ha funnet sted i Norge. I visse tilfeller kan man få erstatning for hendelser i utlandet, dersom skadelidte har en nær tilknytning til Norge og landet hvor hendelsen fant sted ikke har noen tilsvarende erstatningsordning.
– Tidspunkt: Voldsoffererstatning gis kun for hendelser skjedd i 1975 eller senere (dersom hendelsen skjedde før 1975 kan man søke om rettferdsvederlag).
– Søknadsskjema: Det må fylles ut et søknadsskjema, eller søkes på nett.
– Personskade: Søkeren må være påført personskade (fysisk eller psykisk, eks. PTSD) ved den straffbare handlingen.
– Bevis: Det kreves bevis (klar sannsynlighetsovervekt) for at søkeren har vært utsatt for den aktuelle voldshandling.
– Politianmeldelse: Hendelsen må som hovedregel være politianmeldt.
– Foreldelse: Kravet må ikke være foreldet.
Det er en nedre og en øvre grense for å få erstatning:
– Nedre grense: 1000,-
– Øvre grense: – 01.01.1975 – 31.12.1993: maksimalerstatning kr 150 000,-
– 01.01.1994 – 30.06.2001: maksimalerstatning kr 200 000,-
– 01.07.2001 – 31.12.2008: maksimalerstatning 20 x grunnbeløpet
– 01.01.2009 – 31.12.2010: maksimalerstatning 40 x grunnbeløpet
– 01.01.2011 – d.d.: maksimalerstatning 60 x (særunntak)
Aktuelle erstatningsposter kan være oppreisning(serstatning), erstatning for påførte/fremtidige utgifter, erstatning for påført/fremtidig inntektstap og/eller forsørgertapserstatning.
- «Huskeliste»
Dersom du har vært utsatt for vold eller overgrep anbefaler vi:
– At du søker hjelp, finn noen å snakke med som kan hjelpe deg videre, f. eks. en venn.
– Oppsøk lege/helsepersonell for å få medisinsk hjelp og journalført skader.
– Husk å sikre eventuelle bevis (skriv gjerne ned hva som har skjedd, ta bilder av eventuelle skader, ikke slett sms-er/meldinger ol, ved seksuelle overgrep: ikke kast/vask klær eller dusj – oppsøk voldtektsmottak snarest mulig for å sikre spor, ta vare på eventuelle navn på vitner mv).
– Ta vare på alle relevante dokumenter (kvitteringer, journaler mm).
– Du kan vurdere politianmeldelse.
– Du kan vurdere å søke om voldsoffererstatning.
– Dersom du har relevante forsikringer; melde saken til forsikringsselskap snarest mulig.
- Juridisk hjelp
Landsforeningen for PTSD i Norge jobber sammen med erfarne bistandsadvokater, hvor flere er faste bistandsadvokater for tingrett og lagmannsrett. I volds- og overgrepssaker kan du få en gratis og uforpliktende samtale med advokat, som blant annet kan vurdere mulighetene for videre gratis advokathjelp (for eksempel muligheten for å få oppnevnt bistandsadvokat eller fri rettshjelp).